Når mat handler om mer enn næring

Jeg har lagt merke til og reflektert over en ting i flere ulike sammenhenger de siste årene. 

Når endringer rundt mat blir foreslått - enten det handler om sukker i barnehagen, nye rutiner hjemme eller valg man selv ønsker å gjøre - kan reaksjonene fra både andre, men også en selv bli sterke. Ofte ender man opp med å måtte overbevise. Jeg mener at dette ikke nødvendigvis handler om mangel på kunnskap eller vilje.  

Jeg tror mye av motstanden handler om at noe blir ukjent. Og sett fra hjernens perspektiv: ukjent = utrygt. Den går inn i en modus der eneste tanke er å komme tilbake til det kjente. Dette skjer for de fleste ubevisst og det er noe av grunnen til at endring kan være vanskelig, selv hvor mye man ønsker.

Mat går dypere enn bare det vi spiser. Det er minner, ansvar, identitet og følelsen av å ha kontroll. Når noe kjent blir utfordret, kan kroppen reagere før vi rekker å tenke ferdig. Det er nervesystemet sin egen måte å beskytte oss på. 

Jeg har selv sett det hos andre - og kjent det tydelig i meg selv på flere ulike områder.

Kanskje er det nettopp der endring trenger å starte? Ikke med flere råd, men med mer forståelse? 

Hva tror du kroppen din prøver å beskytte, når noe rundt mat kjennes vanskelig?